Émilie Durkheim

Émilie Durkheim (1858 – 1917), var en fransk sosiolog og professor i sosiologi og pedagogikk. Durkheim ga ut en bok der han drøftet de sosiale årsakene til selvmord, boken ble kalt ”Le Suicide” og gitt ut i 1897. Her finner han klare sammenhenger mellom samfunnssituasjonen og selvmord, og hvilke grupper i samfunnet som er mest utsatt for selvmord.



Funksjonalistiske teorier
Durkheim så på samfunnet som mange sammensatte deler som skapte et helhetlig samfunn. Alle delene av samfunnet er avhengig av hverandre for å fungere. En del av Durkheims arbeid er teoriene hans om selvmord, som jeg skal legge vekt på i denne teksten.

Durkheim skilte mellom fire forskjellige selvmordsformer:

Egoistisk selvmord
Outsideren's selvmord. Denne handlingen kommer som en reaksjon på individets tilhørighet i et samfunn. Individet har mistet livsviljen, på grunn av for lite integrering. Individet som begår selvmord lever utenfor alle samfunn, som regel for seg selv. Dette kan føre til psykiske og sosiale problemer, som regel før det fører til et selvmord. Einstøingens selvmord kalles dette også

Altruistisk selvmord
Kan på mange måter ses på som det motsatte av et egoistisk selvmord. Individet som begår selvmord føler at det trenger å ofre seg for samfunnet, på grunn av for sterk tilhørighet i et samfunn eller lignende grupper. Dette selvmordet kan være tvunget eller ikke tvunget, men fellesnevneren er som regel at individet tar livet sitt til fordel for resten av samfunnet. Typisk for selvmordsbombere og diverse gjenkriminalitet. Denne typen selvmord kan også settes opp mot Kamikazesoldater i Japan under andre verdenskrig

Anomisk selvmord
Menneskets sinn kommer ut av kontroll. Jakten på nye mål og rastløsheten tar overhånd, som et resultat av for lite regulering/kontroll av samfunnet. Behovene som et menneske har til enhver tid, bestemmes av kulturelle forhold. Om det ikke er noem begrensninger vil ikke behovene møte noen begrensninger heller. Mennesket klarer ikke å regulere seg og får mål som til slutt ikke er mulige å oppnå, ettersom tilfredsstillelsen ikke øker jevnt med behovene.

Fatalistisk selvmord
Det motsatte av et anomisk selvmord. Et individ blir for kontrollert. Dette er som regel tilfelle i fengsler og ved psykiske sykehus.

Kildeliste

http://snl.no/%C3%89mile_Durkheim

Det Gode Liv

Hva er egentlig det gode liv? Er det en fasit på hva et godt liv er? Kan det gode liv variere fra folkegruppe til folkegruppe? Hvorfor står det gode liv så sentralt i alle valg vi tar? Mange vil sikkert rangere kvaliteten på livet etter hvor mange biler og hus de har mens andre rangerer kvaliteten på livet etter hvor mange barn og hvor stor familie de har, er den ene måten mer rett enn den andre? Dette er spørsmål jeg vil reflektere over.

”Det gode liv er å rusle en tur i skogen er tidlig vår dag, når sola står høyt og spiller lekent på de vakre høstfargene. Rødt, gult, grønt og oransje. Alt går i ett og danner et skinnende bilde på en mørke blå bakgrunn. Ekorn og andre smådyr rasler rundt, på jakt etter den siste provianten som skal fylle matlageret i den kalde tiden.” (www.daria.no) #1

”Det gode liv er å ha en seng å gå til når du er sliten og trøtt. Å legge seg ned, bre den gode, varme dyna over seg, og bare kjenne sitt eget nærvær. Ikke alle har en seng å ligge i . tenk på alle de fattige i verden, som om kvelden vender seg mot det kalde murgulvet. Da vet du hvor godt du egentlig har det.” (www.daria.no) #2

Begge utdragene over kommer fra samme tekst. Er noen av disse påstandene fasiten på det gode liv? I det første utdraget beskriver forfatteren, det gode liv som en harmoni med naturen på en måte. Det å rusle en tur i skogen og bare ta seg tid til å nyte naturen, det er det gode liv. Mens i det andre utdraget beskriver han det gode liv som det å ha en seng å gå til når man er trøtt og sliten. Dette stusset jeg litt på, han skriver også at ikke alle i verden har denne muligheten, så derfor skjønner du hvor godt du har det. Mener han med dette at det gode liv er forbeholdt den velstående delen av verden? Ikke alle plasser i verden er like teknologisk utviklet som vesten, og samfunnene fungerer heller ikke like bra. Betyr dette at disse menneskene ikke kan leve ”Det gode liv”? 20% av verdens befolkning har 80% av verdens ressurser, betyr det at det gode liv er forbeholdt de 20 prosentene?

Det er mange urfolk og eldre folkegrupper som lever i helt andre kulturer enn vi gjør i vesten, og verdiene er veldig forskjellige. Er det mulig å si at de rike i vesten lever et bedre liv enn samene, bare fordi vi har flere materialistiske gleder? Kan menneske bli lykkeligere jo flere ”ting” det får? Samene er urbefolkningen i de nordlige delene av Norge, og samene lever et bra liv. De har ikke de samme materialistiske gledene som andre i Norge har. Skaper en materialistisk glede bare en falsk lykke? Kan man kompensere for det å være ulykkelig med materialistiske gleder? Mange mennesker som lever i luksus vil påstå at det er grunnen til deres lykke, mens andre mennesker vil påstå at det som ligger til bunns for lykke er det åndelige. Familie og nærhet.

Kan de menneskene som vier livet sitt til å hjelpe andre med å oppnå et godt liv, leve et godt liv? Er det mulig å gi andre mennesker et bra liv, samtidig som man lever et bra liv selv. Dette var en tanke som slo meg da jeg leste en artikkel på tv2. Frivillighetsprisen 2009 er en pris som går til en som har gitt mye av sin egen tid for å hjelpe andre. Kan dette være et godt liv? Å gi noe til sine medmennesker.

Verdiene varierer fra plass til plass og fra en folkegruppe til en annen. Derfor er det umulig å komme med noen form for fasit på hva det gode liv er. Det er derfor umulig å si hvem som lever det gode liv og hvem som ikke. Og er det opptil andre å dømme om jeg lever det gode liv? Det bør da egentlig være opp til meg å bedømme. Kan jeg bestemme hvordan du skal leve for at du skal bli lykkelig? Det gode liv er en litt ekkel betegnelse. Men om mennesket er fornøyd med livet det lever, da lever det vel ”Det gode liv”?

KILDELISTE

www.daria.no #1	http://www.daria.no/skole/?tekst=3246	Avsnitt: 11
www.daria.no #2	http://www.daria.no/skole/?tekst=3246	Avsnitt: 2
Bakgrunnsinfo	http://www.tv2.no/gmn/de-ofrer-alt-for-andre-3005283.html

Sist besøkt: 14.11.09